Uke 3 er her, og det betyr at skolen er endelig over og vi kan begynne og jobbe. Dette er noe vi alle hadde gledet oss til, men vi hadde feil. Dette fikk skolen til å virke som noe av det beste på jord.
Men det sjokkerte meg egentlig ikke, ettersom at jeg regnet med at det skulle være slik.
Jeg og Jan-Kristian jobber på samme sted, og takk for det. Dagene hadde vært dobbelt så kjedelig og tungt om jeg var alene.
Vi jobber på universitet her i Malta, og det er massivt! Stedet er så stort at det er plass til 15 000 elever, noe som er befolkningen i Hønefoss nesten. Det er også veldig sentralt, så man kan gå til universitet ifra alle storbyene i området, men man må regne med å gå litt da.
For oss er det 20-25 min å gå hjem ifra arbeidsplassen, det er ikke så ille om man fjerner alle oppoverbakkene og kaotiske gatene.
Første dagen på jobb så kjørte Antonella oss dit, på den måten så fikk vi vite litt om hvordan vi skal komme os dit med buss, også hvordan vi skal komme oss hjem til fots eller kollektivtransport. Hun viste oss også bygningen vi skulle jobbe i, og hvem sjefen og kontaktpersonen vår var.
Deretter så var det bare å sette seg ned og ikke gjøre noe på 8 timer, hurra!
Arbeidsdagene er ifra 8 til 17:00 noe som er lang dag for meg som er vandt til å jobbe ifra 8 til 15:30. Men sjefen vår er grei og fortalte oss at det er greit at vi kommer på jobb kl 9 og drar 15:30 - 16:00.
Når vi kom så var det ikke datamaskiner til oss, så vi måtte finne gamle maskiner som kjørte Windows XP, og Hardware ifra 1942, og det var ikke helt aktuelt når du bruker halve dagen på å starte maskinen. Men vi fikk tillatelse til å ta med våre private maskiner, og det er jeg og Jan-Kristian veldig glad for!
Men dagene passerer og vi sitter her og utforsker internett og den fine hvite veggen foran oss, nydelig! Men sånn er det bare, det finnes rett og slett ikke så mye å gjøre. Kollegaene våres sitter på Facebook og tøyser de også.
Men noen ganger så kommer det vi kan gjøre, og det er vi takknemlige for, enda om det er simple ting som å oppdatere antivirus, eller bytte Power på en gammel maskin så er det noe.
Konklusjonen er at jeg er veldig takknemlig for arbeidsplassen i Norge hvor mine kollegaer har litt tiltro til meg, og lar meg få drive på internt i systemet vårt og bidra med noe mer enn å bytte Power. Enda om sjefen får meg til å kaste søppel og vaske bil, så er det bare en liten bit av jobben.
Om man ser bort ifra alt som ikke skjer, så er fortsatt fint her, og folka er veldig greie, sola skinner og vi er tross alt i Malta!
